Historikk

1892:
De Norske Jernbaneforeningers Forbund stiftes den 20. november.
1895:
Forbundet står bak opprettelsen av Norges Jernbanefunksjonærers Gjensidige Brannkasse.
1899:
Medlemstallet i forbundet passerer 1100 medlemmer.
1906:
Organisasjonsendring – forbundet skal bygges opp av landsforeninger for hver gruppe eller avdeling ved jernbanen.
1906/07:
Forbundet leder sin første virkelige lønnsaksjon. Nytt lønnsregulativ som etterkommer de vesentligste av forbundets krav, vedtas i Stortinget.
1910:
Strid om forbundet skal være en nøytral organisasjon eller en interesse- og kamporganisasjon. Landsmøtet velger en tilnærming til den øvrige fagorganisasjonen. Alminnelig arbeidsnedleggelse som kampform drøftes for første gang i forbundets historie.
1911:
Den første streiken i forbundets organisasjonsområde: Ekstrapersonalet ved Østbanestasjonen går til lønnsaksjon. Kravene innfris fullt ut. Forbundet gir ut eget fagblad – ”JERNBANEMANDEN”.
1914:
Forbundet oppretter Hjelpekasse.
1917:
Forbundet sier for første gang opp plassene før Stortinget vedtar et nytt lønnsregulativ.
1918:
Navneendring til Norsk Jernbaneforbund.
1919:
Forbundet går inn i LO. Jernbanefolkenes gamle krav om normalarbeidsdag og ukentlig fridag imøtekommes. Jernbanepersonalet får en representant i Statsbanens Hovedstyre. Hovedstyret ved Statsbanen godtar for første gang å føre regulære lønnsforhandlinger med forbundet.
1920:
Medlemstallet passerer 9000 medlemmer. 16 dager lang jernbanestreik ender med nederlag.
1923:
Medlemstallet faller til 5200. Landsmøtet går inn for Statsarbeiderforbundet Kamp mot nedskjæring av dyrtidstillegget. 10.000 statsfunksjonærer demonstrerer foran Stortinget.
1924:
Omorganisering vedtas: Landsforeningene legges ned, distriktsorganisasjoner opprettes. Vestbanenes Verkstedarbeiderforening i Drammen starter ”Verksteds-Arbeideren” – den eldste bedriftsavis i Skandinavia. Redaksjonen av fagbladet overtas av de tillitsvalgte.
1925:
Linjepersonalet oppretter landsråd. Landsråd for de ulike tjenestegrupper vokser fram.
1928:
Stortinget senker jernbanefolkenes lønninger med 10%.
1929:
Lønnsnedslaget bringes inn for rettsapparatet hvor statstjenestemennene vinner. Forhandlinger leder fram til lønnsforlik. Garantier mot nye lønnsnedskjæringer før 1935.
1930:
Indre krise – ledelsen i forbundet skiftes ut.
1931:
Sammenslutningsavtale mellom Jernbaneforbundet, Lokomotivmannsforbundet og Kontorforbundet utformes. Dette fører ikke fram. Forbundet oppretter Begravelseskasse.
1932:
Statstjenestemennene motsetter seg frivillig lønnsreduksjon på 10%. Mottiltak fra Bondepartiregjeringen.
1933:
Frivillig lønnsreduksjon etter forhandlinger med Venstre – regjeringen. Lønningene sikres til 1937. Stortinget vedtar loven om forhandlingsrett for offentlige tjenestemenn.
1934:
Verkstedarbeiderne ved NSB innleder en akkordnekt.
1935:
Medlemstallet fra 1920 nås igjen.
1936:
Sammenslutning med Jernbanens Kontorpersonalets Forbund.
1937:
Nytt lønnsregulativ, reguleringstillegg innføres.
1940:
Tyskerne tvinger den sittende LO- ledelsen til å trekke seg. Forbundsformann Ludvik Buland er nestformann i LO.
1941:
Melkestreik og unntakstilstand. Faglige tillitsmenn fengsles. Kommissarisk ledelse i forbundet.
1942:
Forbundene i stat og kommune tvangssammensluttes i Forbundet for Offentlige Yrker. Det illegalt faglige arbeid skyter fart.
1944:
Ledelsen av NSB overtas av nazister. Nye personalrepresentanter skal velges til Hovedstyret, men de gamle gjenvelges med overveldende margin.
1945:
En rekke større og mindre sabotasjehandlinger mot jernbanen. Ludvik Buland dør i fangeleir i Tyskland. Kampvotering ved formannsvalget på landsmøtet etter frigjøringen. Marius Trana vinner så vidt foran kommunisten Olaf Bjerke. Landsmøtet vedtar tre-punkts-plan for opprustning av opplysningsarbeidet. Forbundet lanserer elektrifiseringsprogram.
1946:
Akkordarbeid gjeninnføres i NSBs verksteder. Stortinget vedtar 4–års program for elektrifisering av jernbanen. Ekstrapersonalet ved NSB får ny fellesoverenskomst og rett til medlemskap i pensjonskassen.
1947:
Driftsutvalg innføres ved NSB Norske Jernbaners Verksmesterforening og Elektromesternes Landsforening går inn i forbundet. Landsmøtevedtak forplikter forbundet til å gå inn for rasjonalisering i NSB. Indre strid om felles statlig lønnsregulativ. Flertallet av de tillitsvalgte på forbundskontoret går imot, landsmøtet sier ja med klart flertall. 3-årige landsmøteperioder og representantskap innføres. Tanken om en forening i hvert distrikt legges på is. Utkast til sammenslutningsavtale mellom Lokomotivmannsforbundet og Jernbaneforbundet. Lokomotivmannsforbundet trekker seg. Stortinget vedtar Samferdselslov.
1948:
Fellesregulativet innføres. Renholdskvinnene ved Oslo Øst og Oslo Vest overføres fra Arbeidsmannsforbundet.
1949:
Yrkes – og velferdskontoret ved NSB kommer i gang. Personaldrevne bedriftskafeer ved NSB. ”Jernbanemanden” forfekter kritiske synspunkter på norsk NATO- medlemskap. Ofotbanekonflikten – ulovlig streik i protest mot rasjonalisering og suspensjon av personale. Ny Jernbanekommisjon settes ned. Misnøye med justeringsoppgjøret. Flertallet i forbundsstyret anbefaler plassoppsigelser, uravstemning gir flertall imot.
1950:
Distriktsorganisasjonene bygges ut. Elektropersonalet, Sjåførpersonalet, Forrådspersonalet og Renholdskvinnene får danne egne foreninger og landsråd. Den første kvinne, Elisabeth Grefsrud, velges inn i landsstyret. Landsmøtet vedtar boligpolitisk program. Gjennomslag for 5- dagers uke i kjeleverkstedet i Drammen.
1951:
Forbundet oppretter kontaktpunkter i distriktene som skal arbeide for bilrutekonsesjoner til NSB og hindre parallellkjøring. Rapport avslører svært dårlige arbeidsforhold i lokomotivstallene.
1952:
Norges Stasjonsmesterforbund og Norges Banemesterforbund slutter seg til forbundet. ”Sit-down” aksjoner mot innføring av b-klasser på lønnsregulativet blant stasjonspersonalet i Oslo og forrådspersonalet og verkstedarbeiderne i Trondheim. Forbundet og NSB kommer overens om arbeidsprogram for rasjonalisering i linjetjenesten Avtale om retningslinjer om gjennomføring av arbeidsstudier ved NSB. Stortinget vedtar en ny elektifiseringsplan.
1953:
Landsmøte vedtar ”rasjonaliseringsgrunnlov”. Forbundet får gjennomslag for å opprette et Rasjonaliseringsråd i NSB. Landsstyret og forretningsutvalg innføres i stedet for representantskap og forbundsstyre. Jernbanekommisjonen legger fram innstilling. Flertallet vil prioritere de eksisterende driftsbaner. Forbundet støtter denne linja.
1954:
Medlemstallet i forbundet når toppen med 22787 medlemmer. Direktiver fra NSBs Hovedstyre innleder nedskjæringer av personalet ved jernbanen. NSB innleder ”vekk med dampen”- programmet. Elektrifisering og dieseldrift skal erstatte dampen.
1955:
Forbundet og NSB enige om retningslinjer ved rasjonalisering i etaten. Naturlig avgang og garantier for de statlige tjenestegjørende. Jernbaneforbundet og Lokomotivmannsforbundet utmeisler felles linje i bilrutepolitikken. Ny samferdselskommisjon settes ned.
1956:
Misnøye med Kartellets lønnspolitikk i forbundet. Forslag om at forbundets forhold til Kartellet skal drøftes, stemmes ned på landsmøtet. Lokomotivstallformennenes landsforening overføres til lokomotivstallpersonalets foreninger. Landsmøtet i forbundet ber om plan for modernisering av NSB. Stortinget etterlyser helhetsplan. Forbundet oppretter Forsikringsfond som gir en ensartet ulykkesforsikring. Startskudd for gradvis utvidelse av forbundets forsikringsordninger. Landsmøtet går inn for at NSB får en friere stilling i forhold til Storting og regjering.
1958:
Ny tjenestetvistlov erstatter forhandlingsordningen fra 1933. Kartellet får økt myndighet på bekostning av forbundene. Lønnsavtale for statstjenestemennene kommer for første gang i stand etter frivillig mekling. Avtalen stemmes ned i forbundet, men vedtas av et samlet Kartell. NSB legger fram forslag til Moderniserings- og rasjonaliseringsplan(MR) for etaten.
1959:
Forbundets landsmøte anbefaler enstemmig Stortinget til å vedta MR-planen.
1960:
Stortinget slutter seg til de grunnleggende retningslinjene i MR-planen, men reserverer seg på enkelte punkter.
1961:
Hovedavtalen for alle statens verk og etater trer i kraft. Driftsutvalgene omdøpes til Samarbeidsutvalg, som får utvidet myndighet.
1962:
Lønnsforslag vedtas med klarest ja-margin i forbundets historie. Landsmøtet krever at NSB skal bestå som forvaltningsbedrift. Landsrådenes formelle status styrkes.
1964:
Forsøk med 3-årig opplæringsprogram for yngre tillitsvalgte kommer i gang. Ny Samferdselslov – den politiske styring med samferdsel reduseres. Felles utredning fra Jernbaneforbundet og Lokomotivmannsforbundet konkluderer med at NSB er en foregangsbedrift når det gjelder personalets medbestemmelse.
1965:
Landsmøtet avviser å programfeste forlengelse av Nordlandsbanen med bakgrunn i MR-planen. Begravelseskassen og Forsikringsfondet slås sammen til Stønadskassen.
1966:
Kartellet unnlater for første gang å sende et forslag til alminnelig lønnsavtale til uravstemning.
1967:
Felles kurs- og feriehjem for de faglige organisasjoner og NSB – Rapham Høyfjellshotell – innvies. NSB starter arbeidet med langtidsplanen fram mot 1980. Nordèn-komiteen foreslår å dele jernbanenettet i to – et forretningsmessig nett og det øvrige nett. Forbundet går imot to-delingen.
1968:
4-årige landsmøteperioder innføres, forretningsutvalget avskaffes. Skarpe reaksjoner i forbundet på at Kartellet for første gang sender ut et lønnsforslag uten anbefaling. Nei-flertall i forbundet, forslaget godtas av Kartellet samlet. Stortingsvedtak om NSBs organisasjonsform. NSB fortsatt forvaltningsbedrift. Stordistrikter skrinlegges. Kollegial styreform og Jernbanerådet innføres.
1969:
Den egentlig dampdrift ved NSB er over.
1970:
Elektrifiseringsplanen av 1952 fullføres. Rammeavtalen om stykkgodssamarbeidet(Linjegods) slår ned som en bombe blant jernbanefolkene. Forbundet går hardt ut mot avtalen. Forbundet anbefaler medlemmene å stemme nei til nytt lønnsforslag. Kartellet sier ja. Uravstemningen i forbundet gir den høyeste nei-prosent noen gang. Forslaget vedtas i Kartellet samlet.
1971:
Forbundet truer med politisk streik mot stykkgodsavtalen. Bratteli-regjeringens Tilleggsavtale om Linjegods legges fram. Forbundets landsstyre godtar avtalen. Stortinget vedtar Linjegods-avtalen. Forbundet trekker tilbake streiketrusselen. Etter aktivt press fra forbundet bøyer regjeringen av, og Jernbanepersonalets Sykekasse får fortsette som suppleringskasse til Folketrygden.
1972:
Hovedavtalen om Linjegods vedtas i Stortinget. Underskriftsaksjon blant personalet i NSB mot gjennomføringen samler 2600 underskrifter. Mistillitsforslag mot landsstyrets behandling av Linjegods avvises av landsmøtet. Landsmøtet krever at Nord-Norge-banen må realiseres snarest. Stortinget avviser to-deling av jernbanenettet.
1973:
Linjegods kommer i gang. Korvald-regjeringens melding om NSB skaper debatt. Arbeiderparti- regjeringen trekker den tilbake. ”Jernbanemanden” omgjøres til månedsblad.
1974:
Arbeiderparti- regjeringen legger fram Stortingsmelding om NSB, hvor bare driftsopplegget står tilbake fra langtidsplanen. Ikke løfter om økte investeringer. Den første egentlige ”Kleppepakke” i forbindelse med lønnsoppgjørene. ”Jernbanemanden” samkjøres med NSBs personalblad ”Vårt Yrke”. Renholdskvinnene kommer inn på Statens Lønnsregulativ. Nytt lønnsplansystem innføres i Staten. Holler-utvalgets innstilling om personalet medbestemmelse i offentlig sektor legges fram.
1975:
Aksjonskomite mot Linjegods etableres av tillitsvalgte i foreninger og landsråd. Landsomfattende underskriftsaksjon blant NSB ansatte samler 6000 underskrifter.
1976:
Landsmøte støtter kombi-oppgjørene. Arbeidstiden settes ned til 40 timer pr. uke. Nattidsberegningen i NSB settes ned med 5 minutter til 1 time og 15 minutter.
1977:
Samferdselsplanutvalget anbefaler sanering og satsing for NSB i årene framover. Saneringsforslagene høster storm. Forbundet er positiv til satsningsområdene. Kontorpersonalet og Stasjonsmestrene går sammen.
1978:
Ekstraordinert landsmøte går med kvalifisert flertall inn for storforbund i staten. Avtalen om Samarbeidsutvalg oppheves, forlenges fram til 1980. Dagskoler i distriktene innføres i opplysningsarbeidet.
1979:
Nordli-regjeringen legger fram NSB-melding med få konkrete forslag. Sanering uten satsningsområder. Varsler en ny jernbanepolitisk kurs. Forbundet uttrykker sterk skuffelse over Arbeiderparti-regjeringas forslag til NSB- budsjett.
1980:
Forbundets landsstyre tar avstand fra Nordli-regjeringas jernbanemelding. Truer med å trekke seg fra rasjonaliseringsarbeid i NSB. Stortinget modererer Nordli-regjeringas melding. NSB skal fortsatt være hovedåre i landets transportapparat. Tanken om storforbund i staten legges på is. Ulovlige aksjoner blant verkstedarbeiderne i NSB når kravene ved lønnsoppgjøret blir kjent. Etter oppgjøret legger elektropersonalet ned arbeidet grunnet misnøye med fagarbeidernes lønninger. Landsmøtet vedtar data-handlingsprogram. Rammeavtale om personalets medbestemmelse i staten, knesetter innflytelse gjennom de faglige tillitsvalgte.
1981:
Høyre-regjeringen vil redusere Brundtland-regjeringens forslag til investeringer i NSB. Forbundet beklager dette. Prøveordning med Fellesorganisasjonen i Narvik. Forbundet inngår data avtale med NSB. Særavtale mellom forbundet og NSB om personalets medbestemmelse.
1982:
Vanskelig økonomisk situasjon i NSB – en rekke strakstiltak settes i verk. Sterk skuffelse i forbundet over regjeringens forslag til investeringsbudsjett for NSB. ”Fem-trinns-raketten” i den systematiske tillitsmannsopplæringen tas i bruk. Storstilt aksjon i NSB for å fjerne asbest.
1983:
Koppernæs-meldingen om NSB høster storm. Forbundet trekker seg fra effektiviseringsutvalg i etaten og vil ikke bidra til fleksibel bruk av personalet over gruppeskillene. Arbeiderpartiet utarbeider i samarbeid med forbundet en motmelding. Regjeringen utvides. Det loves en tilleggsmelding om NSB.
1984:
Forbundet vurderer Tilleggsmeldingen som brukbar. Investeringsrammen fortsatt ikke god nok. Jernbanemeldingene vedtas av Stortinget. ”Jernbanemanden” får tilsatt og ikke valgt redaktør. Lønnskonflikt ved NSB for første gang siden 1920. 1300 medlemmer ute i seks dagers punkt streik. Lønnsnemd etter at streiken varsles opptrappet. Samkjøringen mellom ”Vårt Yrke” oppheves. Landsmøtet vedtar forbundets første handlingsprogram. Privatiseringsnotat fra regjeringen kjent – hjelpetjenestene i NSB skal settes bort.
1985:
Forbundet redder Rapham Høyfjellshotell fra salg. NSBs Bedriftsorganisasjonsprosjekt(BO) legges fram.
1986:
Forbundet innfører kollektiv ulykkesforsikring i Samvirke. Forbundet setter igjen søkelys på asbest i NSB. NSB går i gang med kartlegging. Løsemiddelaksjon i NSB etter påtrykk fra forbundet. Topp-ledelsen i NSB endres i samsvar med BO-prosjektet. Hemmelig privatiseringsnotat lekker ut – i NSB skal bildriften, reisebyråvirksomheten og andre hjelpevirksomheter settes bort til private.
1987:
Politisk streik – den første totale jernbanestreik siden 1920 – mot de borgerlige partiers forslag til kutt i Bruntland-regjeringens NSB-budsjett. Forbundet trekker seg fra rasjonaliserings- og effektiviseringsarbeid i NSB. Likestillingsavtale innført i NSB. Fremskrittspartiet berger NSB-budsjettet. NSB-styret anbefaler, mot personalrepresentantenes stemmer, å legge ned en rekke sidebaner.
1988:
Lønnsloven innføres. Oslo Elektro slutter opp om politisk streik mot loven. Protester mot at lønnsavtalen ikke sendes til uravstemning. Landsmøtet godtar lønnsloven. Spontane arbeidsnedleggelser ved NSBs verksteder i Oslo i protest mot at fagarbeiderlønningene ikke bedres. Fellesorganisasjonen i Narvik blir permanent. Landsmøtet vedtar forbundets første Samferdselspolitiske program. Erstatning for yrkesskade og yrkessykdom bedres. ”Juni-revolusjonen” – NSB-styret vedtar å divisjonere bedriften. NSB får nytt økonomisk styringssystem – deles i kjørevei og trafikkdel. Arbeiderparti-regjeringen går inn for å legge ned sidebaner. 10 timers politisk streik ved de truede sidebanene. Regjeringen får gjennomslag for å legge ned sidebanene med støtte fra Høyre og Fremskrittspartiet.
1989:
Linjepersonalet og Håndverkerne slåes sammen. Lønnsloven videreføres. NSB blir divisjonert. De 8 jernbanedistriktene legges ned og NSB deles inn i 7 divisjoner. Stønadskassen legges ned. Kollektiv ulykkesforsikring i Brannkassen, gruppelivsforsikring i Samvirke, administrert av Brannkassen. Kvinneandelen i forbundet passerer 15%. Radikal endring i forbundets oppbygning. Distriktsorganisasjonene legges ned, prøveordning med regionsekretærer, forbundet deles inn i 6 ”jernbanefylker”. Hermansen- utvalget foreslår at NSB skal beholdes som forvaltningsbedrift. Forbundet gjennomfører 6 timers politisk streik mot Syse-regjeringens forslag til investeringsbudsjett for NSB og oppsigelsene som NSB ledelsen ønsker å gjennomføre. Jernbaneforbundet og Lokomotivmannsforbundet arrangerer demonstrasjonstog for jernbane og miljø. Stortinget avviser regjeringens investeringsbudsjett og oppsigelser. Fremskrittspartiet igjen joker.
1990:
Forbundet ansetter samferdselspolitisk rådgiver. Ny vognhall tas i bruk i Lodalen. Arbeidsmiljøet for renholderne bedres. ME-prosjektet(vedlikehold) kommer i gang. Nytt driftsopplegg for NSBs godstrafikk. Kjeld Rimberg trekker seg som NSB-sjef. Anbefaler NSB omgjort til et statsaksjeselskap. ”Kampen om NSB” innledes.
Oppgjør mellom Jernbaneforbundet og Lokomotivmannsforbundet i kjølevannet av Rimbergs avgang. Med formannens dobbeltstemme går NSB-styret inn for at NSB ikke lenger skal være en forvaltningsbedrift. Forbundet mobiliserer til kamp. Uravstemning gir flertall for sammenslutning av Renholds- og Stasjonspersonalet.
1991:
Arbeiderparti-regjeringen stanser fristillingsprosessen – NSB fortsatt forvaltningsbedrift. Saken utsettes til 1993. Ny bedring av erstatningsordningen for yrkesskade og yrkessykdom. Nytt lønnsystem i Staten. Forbundet lanserer ”90-åra jernbanens tiår” – 10-punkts program for satsning på jernbanen. NSB legger fram investeringsliste. Regjeringen foreslår økte bevilgninger til NSB.
1992:
Stort underskudd i NSB Gods – store bemanningsreduksjoner. Den Internasjonale Jernbaneunionen IUC(Europas Jernbaneselskap) gir ut Hvitebok, hvor budskapet er å fjerne statlig styring, sletting av all statsgjeld, Oppdeling av jernbaneselskapene i bane- og driftsselskap og fri konkurranse mellom tog, fly, båt og bil. NJF går imot forslag til ny jernbanelov som foreslår oppsplitting av jernbanen i tre: kjørevei – trafikkvirksomhet –trafikkstyring, og forslag om fri konkurranse på jernbanen. NJF intensiverer kampanjen for satsing på jernbane og høyhastighetstog. NSBs Personalsenter opprettes for å takle overtallighet i NSB Gods og Servicedivisjonen Landsmøte i NJF 5.oktober starter feiringen av forbundets 100 års jubileum. 7 lokale jubileumskomiteer nedsatt for å forberede og gjennomføre lokale arrangement for medlemmene i de største byene.
Gruppelivsforsikringen overføres fra Samvirke til Brandkassa. Generalstreik i Narvik mot LKABs forsøk på overtakelse av NSBs og SJs malmtransport.
1993:
Vedtak om elektrifisering av Nelaugbanen i NSB. NJFs org.komite legger fram forslag om ny organisasjon, hvor regionsforeninger er sentralt i forslaget. Samferdselsminister Opseth legger fram ny Jernbaneplan(93-97) med ekstrasatsing på jernbanen på 5 milliarder kroner, pluss bygging av Gardemobanen på 2.7 milliarder kroner. Dette bindes opp til finansminister Kleppes innsparingspakke- ”Kleppe 2 pakken”. Jernbanemeldingen foreslår for første gang en AS-ifisering av verkstedene Høyre og Fremskrittspartiet legger fram forslag om omdanning av NSBs Trafikkdel til et statlig aksjeselskap, salg av reisebyråvirksomheten, utskilling av biltrafikkdivisjonen og verksteddriften til eget AS. Forslaget ble nedstemt i Stortinget. Baneservice ble opprettet. Reisegods nedlegges. 100 årsverk omdisponeres. Store nedskjæringer planlagt i Servicedivisjonen, bl.a 170 årsverk i Lodalen. NJF nekter å godta NSBs forslag til endringer i Arbeidstidsavtalen. Misnøye mot ledelsen i Servicedivisjonen fører til 3 timers spontan streik på Marienborg verksted. Jernbaneplanens satsing følges ikke opp i regjeringens budsjettforslag.
1994:
Regjeringsnedsatt arbeidsgruppe vurderer tre tilknytningsformer for NSB- forvaltningsbedrift – statsforetak – aksjeselskap. Konkluderer med at forvaltningsmodellen begrenser NSBs handlefrihet. OL på Lillehammer. NSB bruker store ressurser på transportsystemet. Svært vellykket, ca. 700 mill. brukes til investeringer. Mediasenteret ”Medieforum” stiftes, og ”Jernbanemanden” legges inn i dette. Politisk streik i Narvik i protest mot regjeringens ”nei” til utbyggingen av Nord-Norge banen. Personalsenteret når sitt høydepunkt med 600 ansatte tilknyttet senteret. NJF deltar på 1 times politisk streik mot forslaget om omdanning av Televerket til aksjeselskap. Eurotunnelen mellom England –Frankrike åpnet. Nei-flertall i NJF og NLF til tariffoppgjøret, men flertall i LO-stat. LO- kongressen sier nei til EU. Spareforslag fra NSBs adm.dir Rambjør på 430 mill. kroner fører til at forbundet ber Rambjør trekke seg. Styret foreslår å omdanne reisebyråvirksomheten til aksjeselskap mot NJFs stemmer. Forbundsstyret sier nei til omdanning av NSB Biltrafikk til aksjeselskap. Det gjennomføres en dags politisk streik i hele verkstedsektoren mot nedlegging av storparten av driften ved Sunland verksted.
1995:
NJF fører en hard kamp mot NSBs sparepakke ”Handlingsplan 1995” på 430 mill. kroner. 1 dags streik i Lodalen mot nedleggelsen av vaskeriet samme sted. NJF stiller betingelser for å inngå ”våpenhvile” med ledelsen i NSB: - Alle forslag om omdannelser til AS må ut av handlingsplanen. - Ingen NSB tjenester skal privatiseres - Avtalefestede ordninger(sykekasse,fribilett,og pensjon) tas ut av spareplanen. - Forbundet skal være med i beslutningsprosessen ang. effektivisering. Ny arbeidstidsavtale vedtatt mot 3 stemmer i forbundsstyret. Opseth foreslår opphør av sykekasse for nytilsatte, begrensninger i fribilletten og bortfall av pensjonstilskuddet på 2% for de ansatte. K.Rambjør avløses av Osmund Ueland som ny adm.dir. i NSB etter kraftig press fra NJF. NJF avblåser boikotten av NSBs ledelse. NSB vedtar omdannelse av Reisebyrå til statseid AS mot to stemmer, styrets flertall anbefaler også at NSB Biltrafikk omdannes til AS. ”Kostølutvalget” nedsatt for å belyse utviklingstrekk og veivalg for de statlige samferdselsvirksomhetene Postverket, NSB og Televerket. LKAB, SJ og NSB inngår avtale om å danne malmtrafikkselskap på Ofotbanen fra 1996.LKAB 51%, NSB og SJ 24,5% eierandel. Storflom rammer NSB NJF medlemmer i Oslo området demonstrerer mot AS-ifisering foran Stortinget.
”Effekt- 600”, storomstilling, lanseres av NSB. Forbundsstyret aksepterer AS dannelse av NSB reisebyrå.
1996:
NSB forslag til ny strategiplan, Effekt 600, foreslår nedleggelse av Lodalen med ca. 600 ansatte. Forslaget legger opp til store endringer i kjøremønster og materialpark. Krengetog foreslås for å øke hastigheten. Krav fra verkstedpersonalet og personalet i Lodalen, at prosjektet stoppes inntil forhandlinger om vilkår for de overtallige var gjennomført. Statstjenestemannskartellet skifter navn til LO-Stat. Full streik mot ”Effekt 600” i Lodalen i et døgn. Verkstedene på landsbasis og personalet på Alnabru og Ekspressgods i Oslo deltar også. Forbundet får gjennomslag for omstillingspakke for overtallige. 800 mill. kroner settes av til ulike tiltak. NJF oppretter sin første avtale med NAVO for medlemmene i NSB Reisebyrå. ”Kostølutvalget” foreslår særlovsselskap for NSB og Postverket. NSB Biltrafikk foreslåes skilt ut som heleid AS, tjenestemannsloven fjernes. Ventelønn og fortrinnsrett i staten beholdes. Banedivisjonen foreslås fortsatt å være en forvaltningsbedrift. NSB gjør retrett i forsøket på å endre fribillettrettighetene og sykekassa. Regjeringen innstiller på trafikkeringsrett til LKAB og opprettelse av MTAS. Innføring av innskrenkninger i fribilletten. 40% betaling på enkelte fjerntog. Særlovsselskap for Postverket og NSB vedtatt i Stortinget, gjeldende fra 1.12.96. NSB Biltrafikk vedtatt som heleid aksjeselskap. Landsmøtet i forbundet, det 57 landsmøtet, velger for første gang inn en kvinne i ledelsen, Jane Brekkhus Sæthre. Landsmøtet vedtar at landsrådene skal ha større ansvar i saksbehandlingen i saker som bare angår egen gruppe. Jernbanetilsynet blir opprettet. Byggingen av Verkstedet i Skien starter opp.
1997:
NSB og Sveriges Jernveger(SJ) inngår intensjonsavtale om et omfattende samarbeid om godstrafikken. Første tog over 200km/t i Norge. X-2 setter fartsrekord på 201km/t på dobbeltsporet Oslo- Ski. Statsbudsjettet følger ikke opp satsningen i jernbaneplanen. Ny organisasjonsdebatt settes i gang i forbundet. Kvinnenettverket i NJF dras i gang. NJFs medlemmer i MTAS skifter arbeidsgivermotpart fra NAVO til NHO Jernbaneplanen fram til 2007 vedtatt i Stortinget. Satsing på nærtrafikknettet og intercitystrekningene på Østlandet. NSB vinner første anbudsutsetting av vedlikeholdet av Flytoget og sikrer fortsatt drift i Lodalen. Kaos i lokaltrafikken i Oslo. NJF hevder det skyldes ”Effekt 600”. Regionsforening opprettet i Vest(Bergen) som prøveordning på tross av delt forbundsstyre. Det første høyhastighetstoget i Norge – Flytoget – presentert. NJF går til 1 times politisk streik mot Bondevikregjeringas samferdselsbudsjett for jernbane.
1998:
Stor overtallighet i NSB Gods. Organisasjonskomiteen foreslår en ny organisasjon som bl.a. innebærer halvring av antall foreninger(fra 53 til 29) og landsråd (fra 9 til 5), og opprettelse av et landsstyre valgt av landsmøtet. Vedlikeholdet av de nye krengetogene legges til Lodalen. Verksted Krossen legges ned. NSBs dieselsatsning Di 6 kanselleres p.g.a dårlig kvalitet. Kontrakten med Simens heves. NJFs medlemmer i NSB Biltrafikk i 12 dagers streik for ny overenskomst. Gardemobanen/Flytoget starter opp. NJF oppretter tariffavtale med NSB Gardemobanen. NJF forening ved bedriften dannes. Nei flertall i NJF til lønnsoppgjøret, men flertall for ja i LO-Stat. NJF går imot forslag om å skille ut Baneservice som AS i Jernbaneverket. Forslag fra Regjeringen om å dele NSB BA og Jernbaneverket organisatorisk. ”Kollektivkampanjen”, samarbeid mellom Norsk Transportarbeiderforbund, Natur og Ungdom, Naturvernforbundet , Norsk Kommuneforbund og NJF settes igang. NJF deltar i en 2 times politisk streik mot Bondvikregjeringas budsjettforslag, hvor sykelønnsordningen angripes og svekkes. NSB Industri i Drammen foreslås omgjort til heleid AS. Brandkassa og Interessekontorene lanserer tanken om finanskonsern.
1999:
Personalsenteret legges ned. Romeriksporten åpnes. LO feirer 100 års jubileum. Kontorpersonalet bedriftsretter organisasjonen, deles i to landsråd, ett for Jernbaneverket og ett for NSB BA. Landsrådet for Teknikk og Ledelse oppløses og første kvinnelige landsrådsleder velges. Ledelsen i NSB legger fram ”merkevarestrategien” som betyr oppdeling av NSB BAs produkter. NSB Industri omgjøres til heleid AS med nytt navn MiTrans. Forsikringsordningen under press, medlemmene i NSB Gardemobanen fritatt for forsikringsordningen og stønadskassen etter vedtak i forbundsstyret. Etter- og videreutdanningsreformen(EVU) inn som en del av tariffoppgjøret. Debatt om samling av ”samferdselsforbundene” settes i gang. NJFs hjemmeside på Internett opprettet. NJF får gjennomslag for at NSB gir økonomisk kompensasjon for asbestskader til pensjonister utsatt for dette. NSB BA og Jernbaneverket skiller lag – felles styre og direktør avvikles fra 1. juli 99. Rondeslottet( Rapham) selges. Første private norske jernbaneselskap Timetoget i moderne tid, strandet før igangsettelse av rutekjøring.
2000:
”Åsta-ulykken” krever 19 menneskeliv, deriblant ett medlem av NJF og to av NLF. ”Jernbanemanden” endres til avis fra magasin etter 25 år. Landsforeningen for kontorpersonalets medlemmer innen NSB Biltrafikk Nedlegges og overføres Bilpersonalets foreninger og landsråd. Landsmøte i forbundet vedtar å erstatte handlingsprogrammet med ett nytt strategidokument. Landsmøtet vedtar å bedriftsrette organisasjonen og å vurdere ulike organisasjonsformer bl.a et ”samferdselsforbund”. Regionssekretærordningen nedlegges. Ny ordning med valg av to nestledere. Forsikringsordningen endres slik at pensjonister over 65 år må innbetale en egenandel. Medlemmene i Flytoget overføres fra Kontorpersonalets Landsråd til Konduktørenes Landsråd. Jernbaneverket splitter produksjon og forvaltning. SJ og NSB starter nytt jernbaneselskap – Linx, eierskap 50%-50%. Konsernet” Jernbanepersonalets Bank og Forsikring vedtatt og konsesjon gitt fra 1.1.2001. NSB i dyp økonomisk krise. Forbundsstyret støtter ny arbeidsgivertilknytning gjennom NAVO, men forutsetter en overføring av alle avtaler.
2001:
”Sandmannutvalget” foreslår svekkelse av sykelønnsordningen. LO går imot. Narvesen overtar billettsalget på en rekke stasjoner til sterke protester fra NJF. Forbundet varsler rettslig etterspill. NSB BA legger fram ny plan om effektivisering av bedriften på 500 mill. kroner. Planen innebærer konkurranseutsetting og AS-ifisering av støttetjenestene(data, verksted,renhold, eiendom) og NSB Gods. NJF protester mot dannelse og strategi(nedleggelse av vognlast) for det nye norsk/svenske godsselskapet CargoNet, hvor NSB BA eier 55% og svenske Green Cargo eier 45%. NJF støtter forslaget på LO kongressen om å utarbeide en ny Arbeidslivslov. Første kvinnelige Lo leder- Gerd Liv Valla- valgt på Lo-kongressen. NJF går inn for at verkstedsektoren i NSB BA skilles ut som et heleid aksjeselskap Sykekassen feierer 150 års jubileum. NJF stevner NSB for arbeidsretten p.g.a at salget av billetter er overdratt til Narvesen. NJF utvalg anser sammenslåing av forbundene i samferdselssektoren til ett forbund som lite realistisk. Forslag om ny bedriftsrettet NJF organisasjon sendt ut til høring i foreningene.
2002:
Halvparten av toglederne bryter ut av NJF p.g.a uenighet om avtale angående overtidskompensasjon. LO- sekretariatet tar skarp avstand fra innstillingen til flertallet i Stortingets samferdselskomite om konkurranseutsetting og omdanning av statlige selskaper til aksjeselskaper. Lederkonferanse i NJF støtter forslag fra utvalg til omfattende organisasjons –endringer med bakgrunn i bedriftsrettingen. NJF oppretter 10 nye bedriftsvise tariffavtaler med NAVO etter skifte av arbeidsgivermotpart. Eiendomsbransjens Fagforening stiftes. NSB BA overtar Togservice og de organiserte overføres fra Hotell og Resturantarbeider –forbundet til NJF. Stifter egen forening. Regjeringen foreslår omfattende anbudsutsettelse av jernbanestrekninger, med start i 2004. NJF setter i gang en debatt internt om egen framtid, storforbund/ samferdselsforbund. To utvalg nedsettes. NSB BA blir aksjeselskap 1. juli. NJF deltar på ITF kongress i Vancouer, hvor privatisering, deregulering og sosial dumping var sentrale temaer. NJF deltar i 2 times landsomfattende streik mot brutalisering av arbeidslivet. NJF og NLF avgir felles høringsuttalelse mot regjeringens forslag til anbudsutsettelse av banestrekninger. Regjeringen setter pensjonsordningen i NSB og Posten under press gjennom for lave overføringer av pensjonsmidler ved AS dannelsen.
2003:
Bratsbergbanen legges ut på anbud som første banestrekning i Norge. NSB ”får” strekningen etter at Connex tilbud blir avvist. Ca. 100 jernbaneansatte deltar den 15 febr. i norges historiens største fredsdemonstrasjon i Oslo mot USA ledet angrep mot Irak.60.000 deltar i demonstrasjonen. Regjeringen legger fram en plan om konkurranse- utsetting av samtlige banestrekninger i Norge mot store protester fra Jernbaneforbundet og NLF. Gjøvikbanen og lokaltrafikken på Voss/Myrdal i første anbudsrunde. Norsk Jernbaneforbund deltar som et av fem LO forbund(HK,HRAF,PostKom,NTF) og et YS forbund YTF i et samlingsprosjekt til storforbund med over 100.000 medlemmer( Forbund1).
2004:
Renholderne i NSB Trafikkservice AS i Trondheim går ut i ulovlig streik mot å anbudsutsette alt togrenholdet. Gå sakte aksjoner gjennomføres blant renholderne i Stavanger og Lodalen. Streiken varer i 4 dager. Norsk Jernbaneforbund gjennomfører sitt 59 landsmøte på Gardermoen. Norsk Jernbaneforbund gjennomfører den 7. des. en 3 timers politisk streik mot Regjeringens forslag om privatisering av Jernbaneverkets produksjonsavdeling. Demonstrasjoner og markeringer flere steder i landet. Over 1300 deltar i et demonstrasjonstog fra Oslo S til Stortinget arrangert av NJF Bondevikregjeringen får flertall i Stortinget for sitt forslag til privatisering av hele Jernbaneverkets produksjonsavdeling over en 4 års periode, som innebærer en nedbemanning på 1000 årsverk.
2005:
NJF trekker seg fra sammenslåings prosjektet Forbund1 etter at et stort flertall på lederkonferansen i forbundet gikk i mot videre deltakelse i prosjektet og sammenslåing til et nytt Forbund1. Forbund1 prosjektet blir seinere skrinnlagt. Baneservice Fellesforening(BFF) stiftet. NJF og LO engasjerer seg sterkt for rød-grønn(AP-SV og SP) seier ved Stortings- valget 05. Krav på ulike politiske områder som grunnlag for å gi slik støtte, vedtas på LO-kongressen i mai. Rød-grønn seier ved valget, med Stoltenberg som statsminister. Oppsigelsene i Jernbaneverket stoppes og over 800 arbeidsplasser reddes. Privatiseringen av JBV stoppes. Deler av AML reverseres til gammel lov. NSB vinner den første anbudsutsatte strekningen ”Gjøvikbanen” med det heleide selskapet NSB Anbud. Den historisk viktige ”Sykekassen” blir omgjort til et ”Helsefond” som skal driftes av fondsmidler og avgift fra frivillige medlemmer(01.01.06).
2006:
Oppstart av den første anbudsutlagte strekningen i Norge i nyere jernbanehistorie- Gjøvikbanen-. NSB selskapet NSB anbud skal drifte strekningen. NSB var svært nærme konflikt i lønnsoppgjøret. Bare en håndfull flere ja stemmer enn nei stemmer reddet bedriften fra streik. Klart neiflertall blant konduktørene og i godsselskapet CargoNet. Stor uenighet mellom LO og Regjeringen om behovet for endringer i sykelønnsordningen og IA avtalen. LO -leder Valla kom med svært sterke utfall og kritikk mot regjeringen. Alle hovedorganisasjonene på arbeidsgiver- og arbeidstaker siden forfattet felles protestbrev mot Regjeringens forslag. Saken løste seg med opprettelsen av Stoltenbergutvalget. Regjeringen legger fram ny eierskapsmelding for selskaper hvor staten har majoritetsinteresser. Servicepersonalet i NJF legger ned sine foreninger og går inn i konduktørpersonalets foreninger i løpet av første kvartal.
2007:
"Yssen-saken" sprekker i Verdens Gang. LO leder Gerd Liv Valla beskyldes for mobbing og trakasering av leder av LOs internasjonale avdeling, Ingunn Yssen. Etter et voldsomt mediekjør velger LO- sekretariatet å nedsette en egen undersøkelses- komisjon, "Fougner-utvalget". Gerd Liv Valla trekker seg etter at "Fougner-utvalget" støtter Ingunn Yssens påstander om trakasering. Roar Flåten, en av LOs nestledere, utpekes som ny LO-leder. YTF, Fagforbundet, Norsk Transportarbeiderforbund og Norsk Jernbaneforbund blir enige med arbeidsgiverne om en historisk felles bransjeavtale for buss sjåførene i Norge. Avtalen får innvirkning fra 2008. Regjeringen nedsetter to prosjekt for å kartlegge hvordan "Lov om alderspensjon for offentlig tjenestemenn" fungerer, særlig i forhold til ny pensjonsreform som trer i kraft fra 2010 ,og hvordan dette påvirker ordningen med særaldersgrenser. Regjeringen nedsetter også et utvalg som skal se på endringer i avtalen om avtalefestet pensjon(AFP), som vil behandlet og stemt over i tariffoppgjøret 2008. Den tyske gruppen VWI leverer utredning om strekninger for høyhastighettog i Norge etter bestilling fra Jernbaneverket. Utredningen konkluderer med at det er lønnsomhet i høyhastighetstog mellom Oslo - Trondheim og Oslo - Gøteborg. Utredningen skaper stor debatt. Godsselskapet til NSB - CargoNet - vinner anbudet på drift av den nye terminalen Gandal ved Stavanger. EUs "Jernbanepakke 3" vedtatt i Parlamentet i juni.Loven gjelder fra 2009, og kabotasje i passasjertrafikk fra januar 2010.
2008:
Ofotbanen AS taper anbud på persontrafikk fra Narvik til Kiruna til Svenska Jernvegar. NJF får rettslig gjennomslag for virksomhetsoverdragelse for personalet. Privat sektor stemmer ja i tariffoppgjøret til ny avtalefestet pensjon tilpasset pensjonsreformen. AFP ordning for offentlig ansatte utsatt til tariffoppgjøret i 2009. NJF avholder sitt 60 landsmøte. Forbundsstyret utvides med representanter fra landsforeningene og en tilleggsrepresentant fra konduktør-, verksted- og landsrådet for adm. og ledelse i Jernbaneverket, tilsammen 19. Jernbanealliasen dannes, allianse av LO,NHO,Spekter, Naturvernforbundet, NLF og NJF. Finanskrisa er under sterk utvikling i USA og resten av verden.
2009:
Pensjonsreformen vedtatt i Stortinget i mai. Fleksibel pensjon fra 62 år innføres fra 2011. Lønnsoppgjøret fører til at de offentlig ansatte beholder sin gamle AFP ordning gjennom ny avtale. Uenighet mellom Stat og organisasjonene om tolkning av avtalen, bl.a vedrørende grunnlovsvern og levealdersjustering/ indeksering. LO gjennomfører sin 32. ordinære LO kongress. Norsk Transportplan for 2010-2019 blir vedtatt i Stortinget. Sterk økning i investeringer/vedlikehold i jernbaneinfrastrukturen. Transportkomiteen i Stortinget ønsker framtidig satsing på høyhastighetstog (over 250 km/t). Mitrans AS legger ned sin prosjektavd. 40 årsverk må bort. Togserveringen legges ut på anbud. Regjeringen setter inn krisemidler i økonomien, bl.a 1 millard kroner i ekstra vedlikehold i jernbaneinfrastrukturen. Banknæringen og industrien rystes av finanskrisen. Den rød-grønne Regjeringen vinner sitt annet valg på rad, etter et svært jevnt valg. Togtrafikken særlig i Oslo området har stor ustabilitet, grunnet dårlig infrastruktur og materiellmangel.
2010:
Krisa øker i omfang og får større virkninger for realøkonomien. Togkaos og store forsinkelser de tre første månedene av året. Snittpunklighet helt nede på mellom 70-80%. Massiv politisk kritikk av jernbanen. IA avtalen reforhandles, og ordningen med aktiv sykemelding avvikles. Start på stor prosjektet dobbeltspor Oslo-Ski(2018). Kvinneflertall i LO for første gang(50,6%). 50 mill. kroner bevilget til analyse prosjekt for høyhastighetsbaner i Norge. Utbrudd på Island førte til at ordet askefast oppstod, og stopp i store deler av europeisk flytrafikk. Likelønnspott på kr. 0,50 forhandlet fram i lønnsoppgjøret. Stor godsulykke på Sjursøya. 16 vogner tilhørende CargoNet, løsnet på Alnabru og rullet ned til Sjursøya. 3 omkom og 4 ble hardt skadet. Norges første private jernbaneselskap, Ofotbanen AS, gikk konkurs. NJF på Facebook. Den internasjonale Transportarbeiderføderasjonen avvikler sin kongress i Mexico City, og NJF deltar. NJF avvikler sin første ungdomskonferanse(medlemmer < 30 år) på mange tiår. Barak Obama blir tildelt fredsprisen.